Vi var så heldige å få låne leiligheten til ambassadørfamilien en helg i mars. To voksne og tre barn, fulle av forventning ankom Skeikampen fredag kveld. Etter at barna hadde inspisert og lekt på det fine og store soverommet, med plass til seks personer, valgte vi å innta middagen på «Treffen». Restauranten ligger i samme bygg som leiligheten og barna syntes det var kult å kunne gå i t-skjorte for å spise. Pizzaen slo an, både blant barn og voksne.
Lørdag våknet vi til strålende solskinn, vindstille og noen få minusgrader. Det var utrolig praktisk å slippe og måtte ta bilen til bakken. Det er kjekt når man kan gå noen titalls meter, for så å spenne på seg alpinskiene. Og med forhåndskjøpte heiskort på nett kan man gå rett i heisen. Snøværet fra tidligere i uken gjorde at forholdene i bakken var silkemyke, med god mulighet for frikjøring mellom nedfartene.
Vi synes Skeikampen tilbyr bakker for skiløpere på alle nivå. Det var god skilting av løypenes vanskelighetsgrader. Det ble en lang dag i bakken og vi prøvde ut alle traseer. Det var veldig enkelt å forflytte seg rundt i anlegget, og siden det virket som folk spredde seg godt i hele anlegget, var det lite heiskø.
Etter mange timer i skibakken stakk vi voksne ut på en langrennstur, mens barna koste seg i leiligheten. Vi gikk Austlirunden, som er cirka en mil med nydelig oppkjørte spor i kupert terreng.
Planen var langrennstur på søndag for hele flokken, men ettersom snøforholdene var så bra og barna var mest ivrige på alpint, ble det en ny dag i bakken. Vi utnyttet tiden maksimalt og sto helt til heisene stoppet.
Tusen takk for oss, Skeikampen!
Hilsen Guro, Eirik, Leon, Lene og Stian